YRKESSKADER

Hva er en yrkesskade?
Yrkesskade defineres som en skade som skyldes en plutselig eller uventet ytre begivenhet (ulykke) som skjer i arbeidstiden, på arbeidsplassen og under utførelse av arbeid. Kravet om en plutselig ytre begivenhet i ulykkesbegrepet innebærer en avgrensning mot belastningslidelser og slitasjer som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet. Disse lidelsene tilfredsstiller ikke kravet om en plutselig ytre begivenhet, og lovgiver har bestemt at de faller utenfor definisjonen av yrkesskade. Yrkesskadebegrepet er det samme i yrkesskadeforsikringsloven og folketrygden.

Typetilfeller av yrkesskader
Langvarig tungt belastende arbeid som gir utslag i for eksempel ryggplager og kroniske betennelser er altså ikke yrkesskade og gir ikke rett på erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. Dette gjelder selv om for eksempel ryggsmerter kommer akutt under ordinært arbeid med å snu en pasient i sykesengen. Dersom pasienten imidlertid foretar en uventet bevegelse slik at det oppstår en plutselig ytre begivenhet fra pasientens side, vil kravet til yrkesskade fort være oppfylt. Et tungt løft som medfører for eksempel prolaps i ryggen, er ikke en arbeidsulykke, da kravet om en plutselig og ytre begivenhet ikke er oppfylt. Har arbeidstakeren imidlertid glidd fordi det er fuktig på gulvet slik at belastningen ved løftet medførte en ekstraordinær og uventet belastning, kan derimot vilkårene være oppfylt.

Man kan også se for seg situasjoner hvor man blir utsatt for en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeide.

Her kan det for eksempel vises til den såkalte Blodproppdommen (HR-2004-00310-A) hvor en person ansatt som sveiser i et verft i 1994 ble sykmeldt for en dyp venetrombose (blodpropp) i benet, og senere ble uføretrygdet. Det forelå medisinsk dokumentasjon på at blodproppen hadde utviklet seg pga stillesittende arbeid over lang tid i en forkjær stilling. Selv om det altså ikke hadde inntruffet en plutselig og uventet ytre ulykkeslignende hendelse, fant Høyesterett at blodproppen var forårsaket av stadig repeterende vanskelige og risikofylte arbeidsstillinger hvor risikoen og arbeidsstillingen i liten grad kunne reguleres, og skaden ble godkjent som yrkesskade.

Det kan også vises til den såkalte Skyggedommen (HR-2005-2000-A). Saken gjaldt krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Under arbeidet tok han seg inn under et stillas for å hente noen bolter. Det var så lavt under stillaset at han måtte bevege seg på huk. Da han hadde beveget seg tilbake med boltene i hendene og skulle reise seg opp, oppfattet han det slik at en stålbjelke - som var en del av stillaset - kom mot ham, eller at han var så nær denne at den var i ferd med å treffe hodet. For å unngå å støte hodet mot stålbjelken vred A seg unna mens han fortsatt var i sittende stilling. Ved denne avvergningsmanøveren oppsto det en vridning i høyre kne. Da han oppsøkte lege dagen etter ble han sykmeldt og har siden ikke vært i arbeid.

Høyesterett kom til at kneskaden arbeidstaker hadde pådratt seg under arbeidet var forårsaket av en arbeidsulykke og dermed hadde karakter av en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. I tilfeller hvor arbeidstaker på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner utsettes for ekstraordinær belastning eller påkjenning, kan det ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending, jf folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre punktum.

Det kan videre vises til dom fra 2005 fra Eidsivating lagmannsrett. I forbindelse med åpning av en kantine skulle det monteres kroker i taket hvor det skulle henges opp skilt. Skadelidte utførte arbeidet fra en gardintrapp. Da han hadde boret to hull og festet to kroker, skulle han feste kjettinger i krokene. På grunn av kjettingens tykkelse måtte det brukes en del kraft og det ble benyttet en hovtang. Kjettingen var tykk (overdimensjonert) og skaden inntraff da skadelidte skulle klippe over den første kjettingen. Han hørte et smell og kjente det som om noe røk inne i hånda. Han merket umiddelbart sterk smerte ut i fingrene og nedover mot albuen. Senere undersøkelser viste at bl.a at et bånd som holder to håndrotsknokler sammen hadde løsnet fra festet. Lagmannsretten sier at det ikke kan hevdes at skadelidte hadde spesielt vanskelig arbeidsstilling at arbeidet må anses som ordinært og uten nevneverdig risiko. Arbeidet lå innenfor hans opprinnelige arbeidsoppgaver. Det særegne med situasjonen var at det trengtes mer kraft enn ventet for å klippe kjettingen. Dessuten var det uventet at den ekstra kraften skadelidte av den grunn la i grepet om tangen, førte til at bånd og/eller sener inne i hånden plutselig løsnet. Rent faktisk oppsto derfor skaden uventet og som følge av en konkret og tidsbegrenset påkjenning på skadelidtes kropp. Påkjenningen tolkes derfor som ekstraordinær, og hendelsen ble godkjent som yrkesskade selv om det ikke forelå en uventet og plutselig ytre ulykkeshendelse.

Trusler, vold og psykiske belastninger
I det psykiske helsevern kan arbeidstakere bli utsatt for slag, spark og andre voldslignende handlinger fra pasienter. Skader som oppstår på denne måten kan oppfylle vilkårene for yrkesskade. Videre ser man at arbeidstakere blir utsatt for trusler fra pasienter som oppleves skremmende. Psykiske reaksjoner på slike hendelser kan oppfylle vilkårene for yrkesskade. Her kommer igjen avgrensningen mot psykisk belastning over tid, hvor ikke en enkeltstående hendelse er årsak til arbeidstakerens psykiske reaksjon. Disse situasjonene vil igjen gjerne bli sammenlignet med belastning/slitasje over tid og vil ikke bli godkjent som yrkesskade.

Reise til og fra arbeid
Skade som oppstår på reise til og fra arbeid faller utenfor begrepet yrkesskade. Enkelte arbeidsgivere har en tilleggsforsikring som gjelder skade som skjer på reise til og fra arbeid. Noen arbeidstakere har ambulerende tjenester. Dersom skaden skjer på vei fra hjemmet til første arbeidsstedet er det ikke en yrkesskade. Derimot kommer bilansvarsloven til anvendelse dersom det er en trafikkulykke. Forsikringsdekningen kan være omtrent like god ved en trafikkulykke som om ulykken hadde vært en yrkesskade. Skjer ulykken mellom arbeidsplasser er det være en yrkesskade. En vil ikke ha rett på erstatning både under lov om yrkesskadeforsikring og bilansvarsloven, men etter den av forsikringene som gir høyest erstatning i det enkelte tilfelle.

Hvilke krav kan fremsettes?
Lov om yrkesskadeforsikring dekker påførte og fremtidige merutgifter som ikke dekkes av det offentlige (folketrygden), påført og fremtidig inntektstap, menerstatning ved varig medisinsk invaliditet på 15 % og utgifter til juridisk bistand.

Når det gjelder påført inntektstap gjelder dette i forhold til tapt overtid, skifttillegg, turnustillegg, feriepenger, lønnsopprykk osv. Sykepengene vil sjelden kompensere for hele inntektstapet. I slike tilfeller oppstår det ofte en diskusjon om hva den som er skadet ville ha tjent dersom ulykken ikke hadde skjedd. For det fremtidige inntektstapet er det som regel spørsmålet om uførhetens omfang, varighet og ikke minst om uførheten skyldes aktuelle yrkesskade, som skaper diskusjoner.

Menerstatning har en rett på dersom en blir påført varig medisinsk invaliditet på minst 15 %. Denne invaliditetsgraden fastsettes av spesialistlege når skaden anses medisinsk stabilisert.

Spesialistvalg
Det er viktig at en kommer til en nøytral spesialist og dette valget medfører svært ofte diskusjoner med selskapet.