Hopp fra båt-dom

Hopp fra båt-dom

Hopp fra båt-dommen (Gulating lagmannsrett 2009-02-27) Ulykkesmoment §11 a og avkortning §14

A var ansatt som fisker på havfiskebåt. Båten skulle legge til land tidlig om morgenen, men dette var vanskelig på grunn av vind og bølger. Ved tredje eller fjerde forsøk på å fortøye båten, hoppet A fra baugen på båten og ned på kaia. Før han hoppet klatret A over et ca en meter høyt gjerde som var satt opp på dekk foran på båten. A brakk begge anklene da han landet på kaia.

NAV godkjente hendelsen som yrkesskade. Forsikringsselskapet avviste ansvar. Forsikringsskadenemnda ga A medhold i at han har krav på erstatning under lov om yrkesskadeforsikring, men selskapet har ikke akseptert nemndas avgjørelse.

Sentralt spørsmål er hvorvidt A’s skader ble forårsaket av en arbeidsulykke jfr. ysl §11 a. Var hoppet en ulykke? Avgjørende er om A ble utsatt for en usedvanlig stor påkjenning eller belastning i sitt arbeid. Alternativt om skaden oppsto som følge av spesielt vanskelige eller risikofylte arbeidsforhold, eventuelt en kombinasjon av slike forhold.

Det blåste frisk bris til kuling på skadetidspunktet og det var en del bølger. Det var mørkt og dårlig sikt. Kaianlegget var ikke opplyst. Planen var å kaste fortøyningstrosser over festet på kaia. Flere forsøk mislyktes. Det var ingen på kaia til å ta imot trossene. Under forsøkene på å legge til, befant båten seg i varierende avstand til kaia. I tillegg varierte høyden mellom båtripa og kaia på grunn av vinden og bølgene.

Lagmannsretten legger til grunn at A så kaia og det punktet han mente å lande på i det øyeblikket han hoppet. Han feilberegnet imidlertid høydeforskjellen på grunn av lys- og værforholdene og båtens bevegelser. Høydeforskjellen mellom båtripa og kaia var mye større enn A hadde forutsett (2-3 meter og ikke ½-1 meter slik han trodde). Lagmannsretten kommer til at arbeidsoperasjonen A utførte da skaden inntraff var spesielt krevende og innebar både en usedvanlig påkjenning og særlig risikomoment. (Lagmannsretten ser hen til Skyggedommen). Selv om den ekstraordinære påkjenningen knyttet seg til et villet og kontrollert hopp, er ikke dette til hinder for å anse vilkårene i folketrygdloven § 13-3 som oppfylt. De særlige risikomomenter som forelå og som slo ut i skade, sammenholdt med den ekstraordinære belastningen A ble utsatt for, utgjør etter lagmannsrettens syn i seg selv et tilstrekkelig ulykkesmoment. Det kan ikke stilles krav om noe ytre hending utover det som beskrevet ovenfor.

Imidlertid finner Lagmannsretten at A handlet uaktsomt da han hoppet. Vær- og lysforhold innebar risiko for skade. A burde ha forstått dette. A’s opptreden representerer imidlertid etter lagmannsrettens syn ikke et så markert avvik fra det forsvarlige at den kan karakteriseres som grovt uaktsomt. Han følte seg i en presset situasjon og muligheten for å bli alvorlig skadet fremsto ikke som nærliggende for A, da han hadde sett andre gjøre dette tidligere. A hadde dessuten bare arbeidet på båten en forholdsvis kort tid da ulykken skjedde. Lagmannsretten fant etter dette ikke grunnlag for avkortning av erstatningen jfr. §14.