Matforgiftningdommen

Matforgiftningdommen (HR-2009-2191-A)

Matforgiftningen hadde funnet sted da skadelidte spiste lunsj på et hotell under en tjeneste i Saudi-Arabia. Saken for høyesterett delte seg i to spørsmålsstillinger; om matforgiftningen var å anse som yrkesskade eller en yrkessykdom.Høyesterett tok utgangspunkt i hovedkriteriene om at det må foreligge en plutselig eller uventet ytre hending, dvs. et særskilt krav om et ulykkesmoment. Høyesterett sier at forgiftningen skyldes smitte som skadelidte ble påført ved å ha spist infisert mat. Slik smitte vil normalt være forårsaket av en ytre hending som har inntrådt plutselig og uventet. Men påføring av smitten mangler det ulykkesmoment som særpreger en arbeidsulykke, og sykdommen kan ikke anses som en yrkesskade.

Var matforgiftningen å betrakte som yrkesskade?

Var matforgiftningen å betrakte som yrkessykdom likestilt med yrkesskade?
I følge yrkessykdomslista bokstav H nr 2 heter det: Sykdommer som skyldes smitte….. 2) under arbeid på lege- eller tannlegekontor, sosialkontor, i medisinske institusjoner, sosiale institusjoner og utekontakter, barnehjem, aldershjem og lignende eller ved annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare. Følgende sykdommer omfattes: h) andre smittsomme sykdommer når den yrkesskadde har fått komplikasjon fra hjernen og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd.”

Skadelidte har fått komplikasjoner som nevnt i nr. 2 bokstav h (se ovenfor). Spørsmålet er om vilkårene i innledningen til nr. 2 (se ovenfor) er oppfylt. Skadelidte hører ikke til de yrkesgrupper som nevnt i første halvdel i innledningen. Det avgjørende spørsmål er om alternativet “ved annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare” er oppfylt.

Høyesterett kom til at smitte påført i geografiske området med særskilt sykdoms- eller smittefare må anses omfattet av forskriftens (listesykdommene) §1 bokstav H nr. 2.

Vedlagt følger sitat fra JU§SNYTT nr.1-2010

Matforgiftning – ja til yrkesskade
Høyesterett avsa 20. november 2009 dom – HR-2009-02191-A. Saken gjaldt krav om å få godkjent reaktiv artritt som følge av matforgiftning – pådratt på tjenestereise i utlandet – som yrkesskade eller likestilt yrkessykdom, jf. Folketrygdloven kapittel 13. Dissens 3-2.

Faktum i korthet:
En mann var på tjenestereise i Saudi-Arabia og De Forente Arabiske Emirater. Da han spiste lunsj på et hotell i Damman, ble han matforgiftet, og han har senere fått diagnosen reaktiv artritt. Sykdommen ble meldt som yrkesskade, men kravet ble avslått av trygdekontoret. Trygderetten kom til samme resultat.

Høyesteretts syn:
Mannen anførte to alternative grunnlag for yrkesskadedekning. For det første folketrygdloven § 13-3 første ledd, jf. andre ledd første punktum som gjelder arbeidsulykke. Førstvoterende (dommer Øie) kom til at Trygderetten ikke hadde tolket loven feil når de fant at påføringen av smitte ikke skjedde ved en arbeidsulykke (avsnitt 25). For det andre påberopte mannen seg folketrygdloven § 13-4 første ledd, og at det var grunnlag for å anse påføringen av smitte med den påfølgende reaktive artritt som yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Dommer Øie viste til forskrift 11. mars 1997 nr. 220 § 1 bokstav H nr. 2. Hun uttalte at “[Det] springende punkt er om alternativet “ved annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøet med særskilt sykdoms- eller smittefare” er oppfylt.” (avsnitt 28). Dommer Øie gikk blant annet inn på forskriftens forhistorie, og konkluderte (avsnitt 39):

“Min konklusjon er at det ikke foreligger tilstrekkelig sterke holdepunkter for å tolke det aktuelle alternativet i forskriften snevrere enn det en naturlig språklig forståelse gir grunnlag for. Også smitte påført i geografiske områder med særskilt sykdoms- og smittefare må dermed anses for å omfattes av forskriften § 1 bokstav H nr. 2. Trygderettens vedtak bygger følgelig etter mitt syn på feil lovforståelse og er ugyldig.”

Mindretallet i Høyesterett kom til at forskriften § 1 bokstav H nr. 2 ikke omfatter dette tilfellet (avsnitt 42-56).