RETTSPRAKSIS

I en del saker lønner det seg helt klart å gå til rettssak mot forsikringsselskapene. Det ser vi når vi sammenligner tilbudet fra forsikringsselskapene før stevningen ble tatt ut og med resultatet etter prosess. I våre siste prosesser utgjorde tilbudene kr 4.411.000,- mens samlet resultat etter inngåtte forlik eller dom var kr 11.500.000,-. Det innebærer en økning med ca kr. 7.100.000 eller 160 %.

Ny dom i høyesterett HR-2010-232A
Yrkesskadeerstatning når det ikke er tegnet forsikring.
Les mer

Høyesterett - tre viktige dommer om yrkesskade
Dom nr. 1: Matforgiftning Les mer
Dom nr. 2: Myggstikk Les mer
Dom nr. 3: Danseuhell Les mer

Dommer fra lagmannsretten
Dom 4: Handlepose-dom (Hålogaland lagmannsrett 2009-07-02) Les mer
Dom 5: Hopp fra båt-dommen (Gulating lagmannsrett 2009-02-27) Les mer
Dom 6: Uforsikret arbeidsgiver (Borgarting Lagmannsrett 2009-06-24) Les mer
Dom 7: Tariff HTA §11 og renter (Borgarting lagmannsrett 2009-05-04) Les mer
Dom 8: Flytte kjøkken-dom (Borgarting lagmannsrett 2009-03-19) Les mer

Sammendrag av noen dommer

Fall - uaktsomhet (Borgarting publ. 23.03.10)

Skadelidt arbeidet med rekkverk for sikring av topp-platting for inngang av spisebrakke som var plassert på topp av underliggende kontorbrakke. Brakken var heist på plass samme dag. I forbindelse med sjekk av inntak for strømtilførsel lente han seg ut over rekkverket. Topplanken på rekkverket glapp utover kanten og han fulgte etter utover kanten og falt ned ca 3.5 meter på mykt underlag. Planken hadde han selv glemt å spikre fast i underliggende stolper. Han pådro seg fraktur av første lendevirvel med forskyvning av benfragment inn mot spinalkanalen. Forsikringsselskapet avkortet erstatningen med 1/3 under henvisning til grov uaktsomhet.

Lagmannsretten var av den oppfatning at unnlatelsen fra skadelidte ikke innebar særlig fare for andre. Anleggsområdet var inngjerdet, det var få arbeidere på området og kun A hadde noe på plattingen å gjøre. Plattingen var sikret på tre av fire sider. På den fjerde siden var den sikret i ca 45 cm høyde. Skadelidte forlot området kun i ca en time mens han spiste lunsj. Han kan lastes for at han la toppbordet løst oppå rekkverket i stedet for å legge det på plattingen slik at han og andre ville sett at sikringen ikke var ferdig. Lagmannsretten vurderer dette også som uaktsomt. Allikevel kommer lagmannsretten frem til at siden unnlatelsen innebar et begrenset farepotensiale og at forglemmelsen ikke var større enn det noen og enhver fra tid til annen kan gjøre seg skyldig i, kan handlingen ikke anses som et markert avvik fra forsvarlig og normal opptreden. Lagmannsretten konkluderte derfor med at skadelidte ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt og at det ikke var grunnlag for å redusere erstatningen.

"Bokstav-C dommen" Høyesterett 2008 (Rt-2008-1646)

En arbeidstaker (A) hadde i 2002 ansvar for periodisk vedlikehold av en steinknuser annenhver måned. Arbeidet besto blant annet av å feste en to meter lang bolt med påhengende utstyr som veide ca 50 kilo til steinknuseren. Innfestingen skjedde ved at A, sammen med en hjelper, manuelt løftet bolten og festet denne. A løftet bolten og holdt bolten med høyre hånd mens han tok av en festeklype med venstre hånd. Han sto med hendene over hodet under utførelsen av arbeidsoperasjonen. Hjelpemannen holdt bolten på plass med et spett. Bolten ble tredd gjennom to hull og festet.

Da A var ferdig med arbeidet kjente han en sterk varme i høyre skulder. Smerten kom etter en halv time. Han sa fra til nærmeste leder at han tvilte på at han kom på arbeid neste dag. Etter behandlinger ble han sykemeldt med diagnosen muskel-skjelett/bindevevssykdom. Det ble i 2004 stadfestet at leddbåndet i høyre skulder var revet av. A ble senere uføretrygdet på grunn av skaden.

Forsikringsselskapet avslo erstatning. De aksepterte at skaden i skulderen skyldtes arbeidsprosessen i forbindelse med vedlikeholdsarbeidet, men at skaden oppsto plutselig og ikke var å anse som belastningslidelse. Selskapet aksepterte også at A's økonomiske tap skyldtes skulderskaden. Det var enighet mellom partene om at skaden ikke skyldtes en arbeidsulykke jfr. Yrkesskadeloven (ysl) § 11 a og heller ikke yrkessykdom iht. ysl § 11 bokstav b.

Spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til var om skaden var erstatningsmessig iht. ysl §11 bokstav c som dekker "annen skade eller sykdom dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser".

Høyesterett konkluderte med at ysl § 11 bokstav c må forstås som en supplering av bokstav a om yrkesskade og bokstav b om yrkessykdom. Skulderskaden var et typisk utslag av en risikofylt arbeidssituasjon under utførelse av arbeidsprosesser og arbeidsgiver er den nærmeste til å bære risikoen for slike skader.

Fryseboks-dommen (LB 2008-78183)

En mann ble arbeidsufør etter å ha båret en tung fryser sammen med en kollega fra en kjeller og opp til 1. etasje. Lagmannsretten kom til at hendelsen som arbeidstakeren ble utsatt for måtte anses som yrkesskade etter ysl § 11 første ledd bokstav a, og viste til det avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3, annet ledd 2. pkt. Det ble lagt til grunn at arbeidstakeren under løftet var i en risikofylt arbeidssituasjon nær opp til en faregrense for arbeidsulykke, og at det måtte legges til grunn at bare en mindre vektforskyvning eller endring i løftet i denne situasjonen kunne få store konsekvenser.

Bergen tingrett 8. september 2008. Yrkesskade og oppreisning.
Vekter på jobb ble kjørt ned av tyv i bil. Som vekterens bistandsadvokat fremmet vi kravet om oppreisning overfor tyven i straffesaken. I tillegg til fengselsstraff ble tyven i tingretten dømt til å betale en oppreisning til vekteren med kr 65.000,-. Oppreisningen kommer i tillegg til yrkesskadeerstatningen.

Lagmannsretten april 2008.
Saken gjaldt trygderettens avslag på krav om godkjenning av skade etter takling av fotballspiller (A) som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3. Lagmannsretten viste til Rt-2006-1642 der det fremholdes at for en profesjonell fotballspiller vil den ordinære utførelsen av arbeidet, herunder sammenstøt med motspillere, selv om de fører til skade, normalt ikke kunne anses som yrkesskade. Lagmannsretten kom til at det ikke var noen avgjørende forskjell på skadehendelsen i den saken og i den foreliggende sak. Etter lagmannsrettens syn kan det ikke legges til grunn at en fotballspiller som har ballen, og takles bakfra på fot, generelt vil få godkjent en taklingsskade som yrkesskade. Også kraftige taklinger må i utgangspunktet anses som en sedvanlig del av fotballspillet. Taklingen som A ble utsatt for, avviker imidlertid slik fra spillets normale gang at den etter lagmannsrettens oppfatning, under noe tvil, må godkjennes som arbeidsulykke etter folketrygdloven § 13-3, annet ledd.

Lagmannsretten januar 2008.
Trygderetten stadfestet vedtaket om uførepensjon fra NAV der det ble lagt til grunn at 50 % av uførheten skyldes andre forhold enn yrkesskaden, blant annet følgeskader etter en brystkreftoperasjon i 2000. Lagmannsretten kom ut fra bevisvurderingen fram til at saksøkers yrkesskade med overvekt av sannsynlighet utgjorde årsaken til at hun utviklet et smertesyndrom som igjen ledet til full arbeidsuførhet.

Det vises også til siden yrkesskader under overskriften typetilfeller av yrkesskader hvor det er referert noen sentrale dommer.